Historien om vannet i Oslo

I Oslo får vi mesteparten av drikkevannet fra Maridalsvannet. Den første vannledningen i Oslo var laget av tre i begynnelsen av 1600-tallet, men i dag er anleggene heldigvis mye mer moderne.

Historien om vannet i Oslo

I Oslo får vi mesteparten av drikkevannet fra Maridalsvannet. Den første vannledningen i Oslo var laget av tre i begynnelsen av 1600-tallet, men i dag er anleggene heldigvis mye mer moderne.

Middelalderen

I middelalderens Oslo var vannforsyningen basert på brønner i de enkelte bygårder. Det var av hensyn til brannberedskapen påbudt å ha egen brønn. Vannet var gratis og vannpostene sosiale møteplasser, men veien var lang for den som måtte hente vann i bøtter sommer som vinter. Rent vann var luksus og folk sparte både på kroppsvask og gulvvask

Foto: Oslo museum

En by uten vann er helt utenkelig, men vanntilførselen i byen vår har ikke alltid vært forutsigbar og trygg. Den eldste vannledningen vi kjenner til var i tre, og ble laget på begynnelsen av 1600-tallet. Vannet ble hentet fra Akerselva. Trerørene ble etterhvert byttet ut med støpejern, noe som bedret trykket. Men sagflis fra industrien tettet de nye rørene, og vanninntaket ble derfor flyttet fra Vøien til Maridalsvannet i 1867.

Bildetekst: Hestevanning på Stortorvet

Middelalderen

I middelalderens Oslo var vannforsyningen basert på brønner i de enkelte bygårder. Det var av hensyn til brannberedskapen påbudt å ha egen brønn. Vannet var gratis og vannpostene sosiale møteplasser, men veien var lang for den som måtte hente vann i bøtter sommer som vinter. Rent vann var luksus og folk sparte både på kroppsvask og gulvvask

Bildetekst: Hestevanning på Stortorvet

En by uten vann er helt utenkelig, men vanntilførselen i byen vår har ikke alltid vært forutsigbar og trygg. Den eldste vannledningen vi kjenner til var i tre, og ble laget på begynnelsen av 1600-tallet. Vannet ble hentet fra Akerselva. Trerørene ble etterhvert byttet ut med støpejern, noe som bedret trykket. Men sagflis fra industrien tettet de nye rørene, og vanninntaket ble derfor flyttet fra Vøien til Maridalsvannet i 1867.

1850-tallet

Et velfungerende avløpssystem er helt avgjørende for folkehelsen og for miljøet i byvassdrag og fjord. Det ble påbegynt på 1850-tallet og bygget ut trinnvis, slik at vi i dag har gode hygieniske forhold i samfunnet og god vannkvalitet i byvassdrag og fjord.

Bildetekst: Arbeidere og leder innen vann- og kloakkvesenet oppstilt til fotografering under kloakktunnel-utbyggingen til festningen. Fra 1920-tallet.

Foto: Oslo Byarkiv

1850-tallet

Et velfungerende avløpssystem er helt avgjørende for folkehelsen og for miljøet i byvassdrag og fjord. Det ble påbegynt på 1850-tallet og bygget ut trinnvis, slik at vi i dag har gode hygieniske forhold i samfunnet og god vannkvalitet i byvassdrag og fjord.

Bildetekst: Arbeidere og leder innen vann- og kloakkvesenet oppstilt til fotografering under kloakktunnel-utbyggingen til festningen. Fra 1920-tallet.

1900-tallet

I den første tiden med vannklosetter var man i liten grad klar over den miljømessige utfordringen med å slippe kloakken rett ut i fjorden.
Allerede i 1931 hadde vannverkssjef Ove Owe kritisert dette; han mente det var god gjødsel som ble dumpet i sjøen, og at den forurenset i stedet for å forbedre jorden. De første enkle og mekaniske renseanleggene var på Filipstad og Festningen og er fra 1910 og 1911. Det store renseanlegget på Bekkelaget sto ferdig i 1963, og er senere modernisert i 2001 og i 2021. Sammen med Norges største renseanlegg, VEAS, i Slemmestad som sto ferdig først i 1982, har dette gjort underverker for vannkvaliteten og livet i Indre Oslofjord, og for at næringsstoffene i slammet har blitt brukt til jordforbedringsformål og matproduksjon i et sirkulært kretsløp.

Bildetekst: Arbeide med hovedkloakk-rørleggingen i nedre Kongens gate. Vannverksjef Ove Owe inspiserer. Fra 1920-tallet.

Foto: Oslo Byarkiv

1900-tallet

I den første tiden med vannklosetter var man i liten grad klar over den miljømessige utfordringen med å slippe kloakken rett ut i fjorden.
Allerede i 1931 hadde vannverkssjef Ove Owe kritisert dette; han mente det var god gjødsel som ble dumpet i sjøen, og at den forurenset i stedet for å forbedre jorden. De første enkle og mekaniske renseanleggene var på Filipstad og Festningen og er fra 1910 og 1911. Det store renseanlegget på Bekkelaget sto ferdig i 1963, og er senere modernisert i 2001 og i 2021. Sammen med Norges største renseanlegg, VEAS, i Slemmestad som sto ferdig først i 1982, har dette gjort underverker for vannkvaliteten og livet i Indre Oslofjord, og for at næringsstoffene i slammet har blitt brukt til jordforbedringsformål og matproduksjon i et sirkulært kretsløp.

Bildetekst: Arbeide med hovedkloakk-rørleggingen i nedre Kongens gate. Vannverksjef Ove Owe inspiserer. Fra 1920-tallet.

Stor befolkningsvekst

På midten av 1800-tallet var Christiania en liten by med rundt 29.000 innbyggere, men befolkningstallet økte eksplosivt. De sanitære forholdene var dårlige, og innbyggerne ble rammet av vannbårne sykdommer som kolera. Ny teknologi førte vannet opp i etasjene, og fra midten av 1800-tallet fikk stadig flere bygårder installert tappekraner med utslagsvask. Men trangboddhet og mangel på vann gjorde de offentlige badeanstaltene til et nødvendig tiltak for å bedre befolkningens helse. Den første badeanstalten «Christiania Vadske- og Badeanstalt» ble bygget i 1861 i Torggata av byens rikeste mann, Thorvald Meyer som ønsket en «Forbedring af de arbeidende Klassers sociale og fysiske stilling». Bislett Bad 1923.

Foto: Oslo museum

Stor befolkningsvekst

På midten av 1800-tallet var Christiania en liten by med rundt 29.000 innbyggere, men befolkningstallet økte eksplosivt. De sanitære forholdene var dårlige, og innbyggerne ble rammet av vannbårne sykdommer som kolera. Ny teknologi førte vannet opp i etasjene, og fra midten av 1800-tallet fikk stadig flere bygårder installert tappekraner med utslagsvask. Men trangboddhet og mangel på vann gjorde de offentlige badeanstaltene til et nødvendig tiltak for å bedre befolkningens helse. Den første badeanstalten «Christiania Vadske- og Badeanstalt» ble bygget i 1861 i Torggata av byens rikeste mann, Thorvald Meyer som ønsket en «Forbedring af de arbeidende Klassers sociale og fysiske stilling». Bislett Bad 1923.

Vannpost

Enerhaugen hadde nærmeste vannpost på Galgeberg, og folk fra Grünerløkka måtte krysse Møllergata for å få vann. Som nødløsning ble Akerselva brukt til både vask og matlaging, til tross for forurensingen fra kloakk og industri.

Foto: Oslo museum

Vannpost

Enerhaugen hadde nærmeste vannpost på Galgeberg, og folk fra Grünerløkka måtte krysse Møllergata for å få vann. Som nødløsning ble Akerselva brukt til både vask og matlaging, til tross for forurensingen fra kloakk og industri.

Vannklosettet

Utedo 1968. Gårdsrom i Cort Adelers gate. I bymessig bebyggelse var dotømming en oppgave for offentlig renovasjon. Dette foregikk gjerne på natten eller tidlig på morgenen, slik at dette arbeidet ikke skulle forstyrre innbyggerne, og av den grunn ble den som utførte slikt arbeid kalt for nattmann. I 1900 var utedassen praktisk talt enerådende i Oslo, og det fantes kun 18 vannklosetter i hele byen, de første kom rundt 1860. Først fra 1928, da det ble bestemt at kloakken kunne gå fritt ut i Oslofjorden, skjøt utviklingen fart.

Foto: Oslo museum

Vannklosettet

Utedo 1968. Gårdsrom i Cort Adelers gate. I bymessig bebyggelse var dotømming en oppgave for offentlig renovasjon. Dette foregikk gjerne på natten eller tidlig på morgenen, slik at dette arbeidet ikke skulle forstyrre innbyggerne, og av den grunn ble den som utførte slikt arbeid kalt for nattmann. I 1900 var utedassen praktisk talt enerådende i Oslo, og det fantes kun 18 vannklosetter i hele byen, de første kom rundt 1860. Først fra 1928, da det ble bestemt at kloakken kunne gå fritt ut i Oslofjorden, skjøt utviklingen fart.

Forurensning

Forurensningen av Oslofjorden er betydelig redusert fra den var på sitt verste på 1970-tallet. Deler av avløpsnettet er blitt fornyet og det er bygget store renseanlegg hvor avløpsvannet gjennomgår omfattende behandling.

Forurensning

Forurensningen av Oslofjorden er betydelig redusert fra den var på sitt verste på 1970-tallet. Deler av avløpsnettet er blitt fornyet og det er bygget store renseanlegg hvor avløpsvannet gjennomgår omfattende behandling.

Maridalsvannet

Maridalsvannet står for nesten 90 % av vannforsyningen i Oslo. Vannet fra Maridalsvannet behandles på vannbehandlingsanlegget på Oset før det kommer til deg. Maridalsvannet har et areal på 3,89 km² og er 44 meter på det dypeste. Vi bruker opp halvannet Maridalsvann i året.

Maridalsvannet

Maridalsvannet står for nesten 90 % av vannforsyningen i Oslo. Vannet fra Maridalsvannet behandles på vannbehandlingsanlegget på Oset før det kommer til deg. Maridalsvannet har et areal på 3,89 km² og er 44 meter på det dypeste. Vi bruker opp halvannet Maridalsvann i året.

Rekreasjonsperler

Vannkvaliteten i byvassdragene har blitt formidabelt mye bedre de siste 40 årene. Dette skyldes først og fremst gode renseanlegg, tetting av kloakklekkasjer, fornyelse av avløpssystemet og fjerning av industriutslipp. Mange av byvassdragene er i dag noen rekreasjonsperler som strekker seg fra Marka til fjorden.

Rekreasjonsperler

Vannkvaliteten i byvassdragene har blitt formidabelt mye bedre de siste 40 årene. Dette skyldes først og fremst gode renseanlegg, tetting av kloakklekkasjer, fornyelse av avløpssystemet og fjerning av industriutslipp. Mange av byvassdragene er i dag noen rekreasjonsperler som strekker seg fra Marka til fjorden.

Bedre med åpen bekk

Etter mange år med lukking av bekker i rør, så åpnes de nå igjen i byrommene. Elvene er noen perler i byrommet til glede for mennesker, dyr og planter. Samtidig har en åpen bekk en viktig funksjon i å dempe skader ved flom. Vannkvaliteten bedres ved sollys, samt ved kjemiske og biologiske prosesser i vannet.

Bedre med åpen bekk

Etter mange år med lukking av bekker i rør, så åpnes de nå igjen i byrommene. Elvene er noen perler i byrommet til glede for mennesker, dyr og planter. Samtidig har en åpen bekk en viktig funksjon i å dempe skader ved flom. Vannkvaliteten bedres ved sollys, samt ved kjemiske og biologiske prosesser i vannet.

Dammene

Dammene i Oslos vannforsyning har en historie tilbake til 1880-tallet. I dag, som den gangen, er de viktige for å magasinere nok vann til byens drikkevannsforsyning. Her fra Nordmarka.

Dammene

Dammene i Oslos vannforsyning har en historie tilbake til 1880-tallet. I dag, som den gangen, er de viktige for å magasinere nok vann til byens drikkevannsforsyning. Her fra Nordmarka.

Gode avløpssystem

I dag yrer badelivet i Indre Oslofjord. Oppryddingen i avløpssystemet etter mange tiår har gitt resultater. Etter at den store avløpstunnelen Midgardsormen kom i drift i 2014, har Sørenga blitt et yndet badested for byens borgere.

Foto: NTB scanpix

Gode avløpssystem

I dag yrer badelivet i Indre Oslofjord. Oppryddingen i avløpssystemet etter mange tiår har gitt resultater. Etter at den store avløpstunnelen Midgardsormen kom i drift i 2014, har Sørenga blitt et yndet badested for byens borgere.

Vannbehandlingsanlegget

I 1867 ble vanninntaket flyttet til Maridalsvannet, og etter hvert ble eiendommene rundt vannet kjøpt opp av kommunen. I 1929 begynte man å desinfisere vannet med klor, og i 1971 sto vannbehandlingsanlegget inne i fjellet ved Oset ferdig. I 2002 vedtok bystyret å bygge nye anlegg på Oset, som ble åpnet i september 2008.

Historien slutter ikke her. Vi fortsetter arbeidet…

Til slutt

I 1867 ble vanninntaket flyttet til Maridalsvannet, og etter hvert ble eiendommene rundt vannet kjøpt opp av kommunen. I 1929 begynte man å desinfisere vannet med klor, og i 1971 sto vannbehandlingsanlegget inne i fjellet ved Oset ferdig. I 2002 vedtok bystyret å bygge nye anlegg på Oset, som ble åpnet i september 2008.

Vann- og avløpsetaten